Høringssvar til kulturmelding
Kulturens kraft - Kulturpolitikk for framtida (Meld. St. 8 (2018-2019)) – Høringssvar fra Kulturalliansen
Nasjonale kulturpolitiske mål
I kulturmeldingen framsetter regjeringen nasjonale kulturpolitiske mål. Det frivillige kulturlivet har fått større anerkjennelse i meldingen enn det vi fryktet. Vi mener likevel at meldingen ikke fullt tar inn over seg det frivillige kulturlivets bidrag og potensiale når det gjelder å
· fremme dannelse og refleksjon
· ta vare på kulturarven
· skape et tilbud som oppleves relevant og representerer befolkningen
· bidra til deltakelse i kulturaktiviteter
· tilby møteplasser og bygging av fellesskap
· fremme fornyelse og evne til omstilling
· fremme kulturell forståelse
De frivillige kulturorganisasjonenes rolle
Innledningen av meldingen sier at «Regjeringa vil medverke til å forløyse og støtte opp om skaparkrafta (…) i dei fellesskapa som blir danna (…) i frivillige organisasjonar.» Meldingen legger også stor vekt på dannelse og demokratibygging.
I kapittel 2.3 heter det: «Det frivillige kulturlivet er inngangen til kulturlivet for mange. Noreg har eit vitalt og levande frivillig kulturliv. Eit sterkt frivillig kulturengasjement er ein nødvendig føresetnad for det profesjonelle kulturlivet.»
Kulturalliansen mener at de frivillige kulturorganisasjonene nasjonalt og lokalt er viktige bidragsytere når det gjelder å skape aktivitet og kompetanse i kulturlivet. Organisasjonene har også en viktig funksjon når det gjelder demokratisk trening.
Støtten til frivillige, landsdekkende kulturorganisasjoner har de siste årene stått på stedet hvil, mens kulturbudsjettet generelt har hatt en god vekst. Samtidig opplever vi en sterk kostnadsvekst for eksempel når det gjelder organisasjonenes vederlag til opphavspersoner. Et prioritert område i kulturmeldingen er å stimulere til økt privat finansiering av kultur (kapittel 8.5). Dette er en type finansiering som er vanskelig innenfor det frivillige kulturlivet.
Regjeringen vil prioritere å «mobilisere det frivillige kulturlivet for å stimulere til auka kulturell deltaking.» (Kapittel 10.4). Vi i det frivillige kulturlivet er allerede mobilisert til dette, men vi trenger en forutsigbar økonomi for å videreføre arbeidet.
Som følge av dette, mener vi at Stortinget i sine merknader til kulturmeldingen bør foreslå en gjennomgang av støtteordningene til de frivillige kulturorganisasjonene.
Kulturell infrastruktur og egnede lokaler
Et av de største problemene for det frivillige kulturlivet, er at det ikke er tilstrekkelig med egnede øvingslokaler, framføringslokaler, verksteder og lager.
Skolene er de viktigste kulturbyggene for oss. Vi etterlyser derfor regelverk som sikrer at skolene er tilgjengelige og at kulturlivets behov blir tatt hensyn til ved utforming av skolene.
Andelen av tippemidler som går til regionale kulturbygg er kraftig redusert de siste årene, blant annet som følge av at en rekke mindre støtteordninger har blitt flyttet over til tippemidlene. Kulturalliansen mener at det må ryddes opp i dette og at desentralisert ordning for statlig medfinansiering av lokale kulturhus må styrkes.
Kulturalliansen støtter for øvrig Norsk musikkråds forslag til merknader når det gjelder skolebygg og lokale kulturhus.
Læring i det frivillige kulturlivet
Det organiserte, frivillige kulturlivet har bidratt til dannelse og videreføring av kulturarven siden tidlig på 1800-tallet. Læring hører ikke bare hjemme i utdanningssystemet og i arbeidslivet. Også i det frivillige kulturlivet må vi organisere og gjennomføre opplæring for å ta vare på og utvikle kulturarven. Voksenopplæringsstøtten gjennom studieforbund er den viktigste finansieringskilden til dette opplæringsarbeidet. I følge regjeringens frivillighetsmelding så utredes det nå om noe av denne støtten skal overføres til Kulturdepartementet.
Kulturalliansen mener at en eventuell omlegging av ordningen må bidra til å styrke finansieringen av læring i det frivillige kulturlivet.
Kulturloven
Meldingen varsler en gjennomgang av kulturloven. Dette mener Kulturalliansen er positivt. Kulturloven må bli et bedre styringsverktøy og må sette større krav til at kommunenes og fylkenes planer på kulturområdet.
Samspill mellom profesjonelle og frivillige
Kulturmeldingen slår fast at det er et «tett samspel og glidande overgangar mellom det profesjonelle og det frivillige kulturlivet». Det frivillige kulturlivet trenger de profesjonelle miljøene og er samtidig en stor arbeidsgiver for disse miljøene. I tillegg er frivillig kulturliv svært viktig for rekrutteringen til de profesjonelle miljøene.
Kulturalliansen støtter Norsk musikkråds forslag om at kunstnermeldingen bør evaluere hvordan utdanningssystemet, tilskuddsordningene og avtaleverket kan bidra bedre til samspillet mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet.
Fylkenes rolle når det gjelder støtteordninger
Utredningen om oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåer (som fulgte kulturmeldingen) sier følgende:
«Midler som er avsatt til tiltak som drives av landsomfattende frivillige organisasjoner, og/eller som krever et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning, anbefales opprettholdt på statlig nivå.»
Dette er i tråd med Kulturalliansen oppfatning og vi håper Stortinget vil slutte seg til dette. En videreføring på nasjonalt nivå sikrer at ordningene ikke pulveriseres og at fordelingen av midler fortsatt vil skje av miljøer som har riktig kompetanse og tett kontakt med aktivitetene.
Kulturalliansen mener at det i tillegg bør opprettes regionale kulturfond som virker på tvers av det frivillige og profesjonelle feltet slik Arrangørforum foreslår i sitt høringssvar.
