Medlemsmøtet 24. november 2022
Torsdag 24.11.2022 holdt Kulturalliansen medlemsmøte på Melahuset. Det ble lagt frem to viktige rapporter, årets Frivillighetsbarometer ble kommentert og vi fikk en god diskusjon rundt videre arbeid med strategien for kulturfrivilligheten.
Tilstandsrapporten for kulturfrivilligheten utarbeidet av Mette Vårdal og Kulturalliansens egen rapport over de 25 første kommunene ligger nå ute digitalt her: Rapporter — Kulturalliansen
Innspillene fra diskusjonen rundt arbeidet med strategien:
Likestilling i tilskuddsordningen (spillemidlene).
Med bedre lokaler som er egnet for kulturfrivilligheten vil bidra til økt rekruttering og bedre samspill med det profesjonelle kulturlivet.
Samarbeid med kulturskoler. Utfordring å øve i skolene, får ofte de «dårligste» rommene. Velviljen hos skoleledelse/kommunene må det gjøres noe med. Det er også en utfordring at det ofte er hyppig utskiftning av kommunalt ansatte, slik at kommunikasjonen stopper opp/manglende kontinuitet i samarbeidet med kommunen. Savner å bli hørt i prosesser, og eldre tilskuddsordninger må oppdateres.
Offentlig midler som brukes, skal etterprøves. Vi er opptatt av at alle skal med, men det burde løftes frem hvor viktig og ikke minst lett det er å danne en organisasjon. Gjøre det mer formelt.
Egenarten i kulturfrivilligheten må også løftes for at tilskuddsordningen skal bli bedre.
Må løftes frem at når det offentlige går inn å lage kulturaktiviteter (for eksempel vinterferieuker/sommertilbud osv), er dette med på å ødelegge for de frivillige organisasjonene. Disse aktivitetene stjeler frivillige og økonomisk støtte. Mange kommuner reduserer den økonomiske tilskudd til frivillige organisasjoner, for heller å øke støtten til egne aktiviteter. Dette må det opplyses om. Organisasjonene MÅ involveres i denne type aktiviteter i regi av kommunene. Kan det bli en del av informasjonsdelen i en ny kulturlov for eksempel?
Frivilligheten fokuserer ofte på samarbeid med de profesjonelle aktørene. Hvorfor går det ikke andre veien?
Organisatorisk på statlig nivå for å få frem et godt samarbeid mellom frivilligheten og departementet. Få på plass en strategi.
Uorganiserte ungdom får ofte mer midler, men de som driver med organiserte aktiviteter mottar mindre. Det må fokuseres på at å få ungdom med i organiserte aktiviteter er bedre.
Hvorfor er det ofte flere i de mindre kommunene som er aktive versus Oslo? Er kommunene i distriktet flinkere til å fordele midler enn de større kommunene?
Ansatte og arbeidsgivere; mange skoler (ballettskoler, danseskoler osv) er kommersielle, mens korps for eksempel er 100% frivillige drevet.
Det må være plass i strategien til å si noe om kommunene. Vi må tørre å ta grep om det profesjonelle apparatet: næringsliv, kommunen, stat osv. Vi må endre formuleringene våre.
Utdanningspenger: store variasjoner i kommunene på hvordan koronamidlene ble fordelt. Noen kommuner involverte også organisasjonene.
Er ikke alltid penger som er problemet, men hvordan pengene brukes. Dette må være viktig for departementet å vite. Er hverdagen som er viktig. Driftsmomentet er det viktigste.
Driftstilskudd og forutsigbarhet. Barn og unge er selvfølgelig viktig, men det er også viktig at de andre gruppene heller ikke glemmes.
