Kulturlivet i fremtidens region

19. apr.

Fikk du ikke med deg årskonferansen? Her får du et sammendrag!

Kulturalliansens årskonferanse 2018 ble gjennomført den 18. april på Schous kulturbryggeri. I fjor var temaet "Rom for kultur" og i år rettet vi oppmerksomheten mot "Kulturlivet i fremtidens region". Målgruppe for konferansen var kulturpolitikere, ansatte i kommuner, fylker, kulturorganisasjoner og musikk- og kulturråd.

Foto: Iris Engen Skadal

På programmet:

Musikalsk åpning med Vokalgruppa Uhørt
Innledning ved Frida Blomgren, statssekretær i Kulturdepartementet
Rapportlansering ved Audun Gleinsvik: Kanalisering av midler til frivillige kulturaktører
Prosjektpresentasjon ved Jon G. Olsen: Kartlegging av kulturarenaer og utbedringsbehov
Innledning: Frivillige kulturorganisasjoner som kunnskapsleverandør
Panelsamtale med komiteleder Kristin Ørmen Johnsen og Freddy André Øvstegård fra Stortingets Familie- og kulturkomité, kommunestyremedlem i Vågå Mette Vårdal, generalsekretær i Norsk kulturforum Hege Knarvik Sande og daglig leder i Musikkutstyrsordningen Rhiannon Hovden Edwards.

Frida BlomgrenKulturdepartementet — Frida Blomgren
*Kulturdepartementet*

Audun GleinsvikProba Samfunnsanalyse — Audun Gleinsvik
*Proba Samfunnsanalyse*

Jon G. OlsenNorsk musikkråd — Jon G. Olsen
*Norsk musikkråd*

Kjærsti GangsøStudieforbundet Kultur og tradisjon — Kjærsti Gangsø
*Studieforbundet Kultur og tradisjon*

Statssekretæren innledet til dagens tema

Etter en musikalsk åpning av årskonferansen ved Vokalgruppa Uhørt innledet statssekretær i Kulturdepartementet Frida Blomgren. Statssekretæren viste til arbeidet med Kulturalliansen og understreket betydningen av at de frivillige kulturorganisasjonene går sammen for å jobbe frem de sakene som de er enige om. Statssekretæren berømmet Kulturalliansen for arbeidet og poengterte at det frivillige kulturlivet står sterkere når det står samlet.

Det vil komme endringer i organiseringen av kulturpolitikken i forbindelse med regionreformen og kulturmeldingen som departementet arbeider med. I arbeidet med kulturmeldingen skal regjeringen utvikle en nasjonal kulturpolitikk. Regionreformen vil gi en positiv samfunnsutvikling, fordi det gir lokalsamfunn friheten til å styre sin egen hverdag og forme sin egen framtid. I fremtiden vil det kunne være behov for å samle seg med en felles kulturstemme i dialog med fylkeskommunene, men oppgavene som bør overføres til regionene skal skje ut fra en kulturpolitisk begrunnelse.

Alternativ forvaltning av kulturmidler

Audun Gleinsvik presenterte deretter rapporten som Proba samfunnsanalyse har utarbeidet på oppdrag fra Kulturalliansen. Proba har sammenlignet spillemidler og bevilgninger til kultur og vurdert om kulturlivet kan ha større innflytelse på fordelingen, nærmere bestemt om det kan være hensiktsmessig å overføre til lavere forvaltningsnivåer og i så fall etter hvilken modell.

- Det er vanskelig å se at en kommer bedre utav de ved å være finansiert over spillemidlene enn statsbudsjettet. Tvert imot fremstår kulturbudsjettet som en mer stabil finansieringskilde. Vi kan ikke helt se fordelen av å være finansiert av spillemidler, forklarte Gleinsvik.

En bedre organisering av det frivillige kulturlivet gjennom etableringen av Kulturalliansen og politiske prosesser knyttet til regionreformen og ny kulturmelding kan bidra til å endre finansieringen av det frivillige kulturlivet og det frivillige kulturlivets plass i kulturpolitikken. Ekspertutvalgets rapport til ny regionreform taler for at fylkene eller reigonsnivået skal bli viktigere for kulturfeltet. Proba mener det er ingenting i veien for at fylkene kan fungerer godt på kulturfeltet i fremtiden, selv om de ikke skulle gjøre det i dag.

- Selv om fylkeskommunene ikke blir ansett som velfungerende for kultursektoren i dag vil de med større ansvar på det kulturpolitiske feltet bygge opp kompetanse og nettverk. Det vil videre skape sterkere incentiver for en regional organisering for det frivillige kulturlivet.

Gleinsvik fremholdt at hvis fylkene anses som lite relevante, skyldes det delvis en mangel på relevante oppgaver. Fylkene oppfatter selv at de er en viktig koordinator, en oppfatning som ikke deles av mange av kommunene og de frivillige.

Proba peker i rapporten på en modell hvor lokale «kulturråd» som er sammensatt av både frivillige og profesjonelle kan etableres lokalt og gis medvirkning i forvaltningen av midler, delvis inspirert av systemet med idrettskretser og idrettsråd, men da primært på det regionale nivået. I følge Gleinsvik blir mange av kommunene for små.

- Det er ikke hensiktsmessig å lage kommunale ordninger, fordi for mange kommuner er for små. Samtidig er det behov for å lage noe som er mindre enn nasjonalt nivå. Da er det de fremtidige fylkene og regionene, og det er her de kulturpolitiske strategiene kan utvikles.

Kartlegging av kulturlokaler

Et av prosjektene som Kulturalliansen har jobbet med i 2017 og 2018 er å utvikle en metode og infrastruktur for kartlegging av kulturlokaler. Dette bygger videre på arbeidet som musikkrådene har gjort for kartlegging og måling av lokaler til musikkformål. Jon G. Olsen har vært prosjektleder og presenterte det nye verktøyet som nå er tilgjengelig for kommuner og andre aktører som vil delta i lokale kartlegginger.

Databasen som er opprettet består av lokale kartlegginger av rom, lokaler og arenaer som brukes av kulturorganisasjonene, både til øvelse, undervisning og produksjon for medlemmer og deres aktiviteter, så vel som forestillinger og framvisninger med publikum. Målet er at databasen over tid kan legge grunnlaget for kunnskap om tilgjengelighet og behov for utbedringer, og dermed blir en nyttig kilde i kulturpolitikken for frivillige aktører, politikere og rammesettere.

Kartleggingen fanger også opp brukernes egne oppfatninger av de viktigste punktene som lys- og lydforhold, lager, ventilasjon og tilgang. Brukerne kan også si hva de er spesielt fornøyd med eller om de har konkrete forslag til forbedringer.

For at databasen skal bli det verktøyet som er ønskelig, avhenger det av at det blir et visst omfang av kartlagte kommuner. Norges korforbund har allerede oppfordret sine lag til å gjennomføre lokale kartlegginger i samarbeid med kommunene.

Les egen sak om prosjektet på ballade.no

Viktig opplæring i kulturorganisasjonene

Studieforbundene opplever også utfordringer i forbindelse med kulturmeldingen, kompetansepolitikken og regionaliseringen. 4 av studieforbundene er medlemmer i Kulturalliansen, og Kjærsti Gangsø fra Studieforbundet Kultur og tradisjon trakk frem noen av vurderingene som må gjøres ved en regionalisering.

I ekspertpanelets rapport til regionreform mener panelet at fylkeskommunene skal få ansvar for å legge til rette for og finansiere opplærings- og utdanningstiltak som ikke er dekket over ordinære bevilgninger til universiteter og høgskoler eller over fylkeskommunenes budsjetter til videregående opplæring og fagskoler. Dette omfatter blant annet tilskudd til studieforbund, Kompetansepluss og tiltak innenfor livslang læring som i dag forvaltes av Kompetanse Norge.

Kjærsti Gangsø forklarte at det positive med forslaget er at det kan skape større synlighet for opplæringen, flere kontaktpunkter med regional forvaltning og det regionale politiske systemet, og kanskje også større grad av samhandling. På den annen side kan det redusere muligheten for en sterk nasjonal kultur- og frivillighetspolitikk, det vil utfordre nasjonalleddenes evne til å samarbeide regionalt og det kan også skape ulikhet i økonomiske rammer og økt byråkrati. Opplæring i kulturorganisasjonene er nærmest fraværende i fylkeskommunenes kompetansepolitikk i dag. Det er ingen tegn til at det vil endre seg i framtiden. Det i seg selv taler mot å regionalisere ordninger og strukturer som fungerer, i følge Gangsø.

Panelsamtale om kultur etter regionreformen

Et bredt sammensatt panel var invitert til å formidle hvilke tanker de gjør seg om kulturpolitikk og regionreform. Til panelet stilte komiteleder Kristin Ørmen Johnsen og Freddy André Øvstegård fra Stortingets Familie- og kulturkomité, kommunestyremedlem Mette Vårdal fra Vågå kommune, generalsekretær Hege Knarvik Sande fra Norsk kulturforum og daglig leder Rhiannon Hovden Edwards fra Musikkutstyrsordningen.

Styreleder Marit Jacobsen i Kulturalliansen utfordret panelet på forholdet nasjonal og regional kulturpolitikk, organisasjonenes rolle, arbeidet med lokaler til kultur og hvordan få de frivillige organisasjonene til å sette sitt preg på kultur- og utdanningspolitikken.

Komiteleder Kristin Ørmen Johnsen pekte på behovet mellom god balanse mellom staten og regionenes oppgaver, men at det i dette bildet handler om å styrke noe og ikke miste noe på veien. Hensikten er å styrke kulturen, ikke svekke det, og det handler om penger og organisering. Johnsen forklarte videre at det er viktig at dette ikke blir preget av for mye partipolitikk, men at komiteen sammen må sikre enighet om de store linjene. Johnsen oppfordret organisasjonene til å gi innspill til regionreformen og at dette er like viktig som innspill til kulturmeldingen.

Freddy André Øvstegård pekte på at en forutsigbar finansiering blir spesielt viktig når virkemidler og oppgaver skal flyttes fra staten til regionene. I dette bildet er det negativt at finansieringsordninger for kulturlivet skal flyttes til tippemidlene siden det har vist seg å fremstå som uforutsigbart for kulturaktørene.

Mette Vårdal pekte på at kultur ofte blir en salderingspost i det kommunale budsjettet, noe som er et paradoks når det er aktiviteten i kommunene som bidrar til at vi er 5 millioner kulturskapere og kulturbærere. Problemet er at det gjerne benyttes næringsmidler og midler til forebyggende folkehelsetiltak til kulturfeltet. Det er i seg selv ikke negativt, men problemet med å jobbe på denne måten er at en ikke diskuterer hva som er viktig kulturlivet lokalt og nasjonalt. Dermed går også kommunene glipp av muligheten til å bli en premissleverandør for kulturlivet.

Rhiannon Edwards trakk frem kulturloven som et verktøy og et incentiv, og betydningen av gode lokaler til kultur i denne sammenhengen. Dette er spesielt en utfordring når det kommer til skolebygg. Ettersom kulturlivet ikke har den samme påvirkningskraften pålegger det politikeren et desto større ansvar for å ta hensyn til de lokale kulturaktørene.

Hege Sande viste også til kulturlovens prinsipper. Kulturloven beskriver det offentliges ansvar for kultur, men har i dag nesten ingen funksjon. Dessverre har ikke kulturloven hatt noen stor effekt for kulturbudsjettene i kommunene, tvert i mot har kulturbudsjettene relativt sett blitt mindre etter kulturloven. Sande forklarte også hvordan den nasjonale kulturpolitikken må utvikles nedenfra og opp og at det å legge ansvaret så nærme innbyggeren som mulig kan være fornuftig.