ROM FOR KULTUR – Kulturarenakonferansen 2026 samlet 400 engasjerte mennesker på Sentralen i forrige uke, og Kulturalliansen var stolt medarrangør sammen med Kulturrom, Norsk musikkråd, Noregs Ungdomslag, NOKU, Norske Kulturhus og Norske Kulturarrangører. Årets konferanse gikk over to dager på Sentralen i Oslo. Kulturaktører, byplanleggere, kultursjefer, organisasjoner, arkitekter, akustikere og andre som er opptatt av gode møteplasser og rom for kultur var samlet for å diskutere, lære, bli kjent og for å bli inspirert!
På konferansen i 2024 slo vi fast at fremtidas kulturlokaler allerede er bygget, og at kulturlivet er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg. På årets konferanse ønsket vi å snakke enda mer om hvem vi skaper disse arenaene for, og hvorfor vi trenger dem. Samtalene handlet om lokalene der vi kan oppleve kultur, men også der det øves og skapes. På dag 1 fikk vi se, høre og bli inspirert av en rekke aktører som skaper disse arenaene, alt fra ildsjeler i kulturfrivilligheten, engasjerte kommunefolk, forskere, stortingspolitikere, arkitekter og flere. Les Kulturroms strålende oppsummering av dag 1 her
På dag 2 var det klart for de ulike parallellsesjonene som skulle gi deltakerne mulighet til å grave dypere i de temaene de var interessert i. Kulturalliansen holdt i fire sesjoner, i godt samarbeid med Noregs Ungdomslag, NOKU, Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag.
I sesjonen Kartlegging og kulturloven på 1-2-3, innledet daglig leder Stian Seland om Kulturalliansens kartleggingsprosjekt. Kulturalliansen har, i tett samarbeid med blant andre Norsk musikkråd, hatt et ønske og fokus på å samle inn mer informasjon om hvor kulturfrivilligheten holder til, kartleggingen har resultert i en database med detaljert informasjon om 1900 kulturlokaler på tvers av Norge. Databasen er åpen og tilgjengelig for alle her. Kartleggingsprosjektet har og er viktig for Kulturalliansen, vi har fått utarbeidet flere kommunerapporter som inneholder statistikk over antall lokaler, eiertyper, tilgjengelighet, osv. i kommunen, samt spesifikke anbefalinger skreddersydd til lokale forhold (slik som å prioritere akustikktiltak). I tillegg har Telemarksforsking utarbeidet to rapporter med utgangspunkt i tallene fra kartleggingen: «Akustikken kunne vært bedre, men huset er iallfall tilgjengelig» og «Har kulturfrivilligheten rom for alle?» I tillegg publiserte vi en sluttrapport i desember 2025, «Kulturarenaer i Norge – Samlerapport etter kartlegging av 98 kommuner (2017 – 2025)» Selv om kartleggingsprosjektet er avsluttet er kulturarenaer er fremdeles et prioritert arbeidsområde for Kulturalliansen. Vi har blant annet fått støtte til et prosjekt for å utvikle en verktøykasse som skal hjelpe kulturfrivilligheten og kommuner med å kartlegge kulturarenaer i sin kommune. Mer info om dette kommer, det er også mulig å melde seg på nyhetsbrevet vårt om kartlegging av kulturlokaler.
I sesjonen Tilgjengelige kulturarenaer fikk vi snakket om hvilke utfordringer kulturfrivilligheten støter på når arenaen de bruker ikke er universelt utformet. I denne samtalen møtte vi Christoffer Knagenhjelm fra Huset i bygda-prosjektet til Noregs Ungdomslag og tilgjengelighetskoordinator Annett Garvik fra Bergen Kjøtt. Jørgen Lysa fra Frivillighet Norge ledet samtalen. Utfordringene for kulturfrivilligheten er at organisasjonene ikke eier sine egne lokaler og det er vanskelig å vite hvordan en skal gå frem for å gjøre et lokale tilgjengelig for alle. For de organisasjonseide husene, som Huset i Bygda-prosjektet kartlegger, er situasjonen omvendt: der eier organisasjonene huset sitt, men husene er ofte nærmere 100 år gamle, og vedlikeholdsetterslepet er stort. Regelverk og støtteordninger er vanskelige å skjønne, og det er for lite penger. Annett fra Bergen Kjøtt fortalte hvordan de jobber med tilgjengelighet i et større perspektiv, tilgjengelighet er en sentral del av driften.
Kulturdepartementet og statssekretær Trude Storheim holdt et to timer langt innspillsmøte, der konferansedeltakerne fikk mulighet til å komme med innspill til kulturarenastrategien, bli kjent på tvers av sektorer over gruppearbeidet. I tillegg fikk vi en innblikk i prosessen og kunnskapsinnhentingen som er gjort, blant annet av Bufdir som har gjort en sammenstilling av kunnskap om universell utforming av kulturlokaler i en rapport som nylig ble lansert.
Hvorfor er prestegårder og husflidslag en så god match? I sesjonen Prestegårder som kulturlokaler, ledet av Ellen Krageberg fra Norges Husflidslag, fikk vi møte Turid Kolstadløkken fra Allstad, som forvalter 140 presteboliger rundt om i landet. Etter at boplikten på prestegårder opphørte for prestene i 2015, har de fleste prestene valgt å flytte ut av den gamle prestegården. Presteboligene leies i dag ut til boligformål – og til samfunnsnyttige formål som kulturformål og skoleformål. Noen prestegårder står også tomme. Allstad jobber mye med ny bruk av prestegårdene de eier, og de ønsker flere samfunnsnyttige formål inn i prestegårdene, som for eksempel kulturfrivilligheten. På flere prestegårder har husflidslag flyttet inn, der driver de med ulike håndverksteknikker, formidling og annen aktivitet. Et av de husflidslagene er Asker Husflidslag som holder til på Asker prestegård. Elin Flaaten fra Asker Husflidslag fortalte og viste bilder fra deres hverdag. Inspirerende! Etter fulgte en samtale om hvordan prestegårder kan brukes, hva som er viktig for å få til et godt samarbeid mellom frivilligheten, huseier og kommune.
Konferansens siste sesjon handlet om Vern som mulighetsrom. Toril Skjetne fra Kulturvernforbundet ledet samtalen der verna bygg sto i fokus. Kulturfeltet får ofte slippe til i bygg som er vernet – nettopp fordi de har liten kommersiell verdi og ikke kan rives. Det som først ser ut som en begrensning, blir en åpning: kulturlivet gir gamle bygg ny bruk, fyller dem med aktivitet og inviterer folk inn. Samtidig er vern krevende å forholde seg til fordi tilpasninger koster, og handlingsrommet er smalere. Men vern gir også noe kulturaktører sjelden får: forutsigbarhet. I denne samtalen ser vi nærmere på hvilket mulighetsrom et faktisk vern skaper – og på baksiden: hvorfor er det så vanskelig for kulturlivet å få permanent tilgang til det som ikke er vernet? Her møtte vi Håkon Sæther (kulturutvikler ved Blaker skanse, Berit Skarholt (prosjektleder Nabolagshuset Etterstadgata 6) og Eirik Bøe (Fortidsminneforeningen).
Vi takker for en fantastisk konferanse! Var du der, og har innspill eller kommentarer? Send en mail til kultur@kulturalliansen.no
Alle bilder: Stian Tandberg